TILSYNSSAKER OG MEDIEDEBATT

Etter flere ukers medietrykk mot ambulansetjenesten, samt etter å ha lest Johannes Strands innlegg i sykepleien synes jeg det er på sin plass å heise et ”fornuftens flagg” med tanke på å bruke tilsynssaker som parameter for å måle yrkesgruppers kompetanse og bruke tragiske hendelser for egen lønnskamp.

Jeg synes det er meget kritikkverdig at enkelt hendelser som tilsynssaker brukes i en debatt om yrkesgruppers faglige kompetanse. Man bør være meget forsiktig med å si noe generelt om en yrkesgruppers faglige standard på bakgrunn av slike saker, da jeg tror de fleste forstår at dette er et uttrykk for enkeltpersoners handlinger.

”Til tross for lønn i knappeste laget liker han godt å være i tjeneste for Universitetssykehuset i Nord-Norge…” At man også her prøver å sette søkelyset mot egen lønnskamp på bakgrunn av denne tragiske saken finner jeg usmakelig.


Å tro at man med en høgskoleutdanning automatisk vil slippe tilsynssaker eller andre uønskede hendelser står for meg som usannsynlig og et slikt argument er uten faglig fundament. Tar man for eksempel tall fra 2004 ser man at det da var 60 helsepersonell som mistet sin autorisasjon. Ser man på helsepersonellets profesjonstilhørighet ser man at sykepleierene er den største gruppen, samt at leger kommer som nummer to (http://www.helsetilsynet.no/). Disse sakene dreier seg om alt fra seksuell utnytting av pasienter til rusmisbruk. I en artikkel på http://www.sykepleien.no/ kan man lese at en sykepleiestudent synes at ”funksjonshemmende barn bør avlives raskest mulig” (http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=16106 ). At man på bakgrunn av dette skal kunne trekke slutninger om sykepleierenes utdanning eller egnethet I en større sammenheng er uten fornuft. Slike tall vil heller ikke etter min mening være et uttrykk for kvaliteten i sykepleierutdanningen. Legene kommer i følge de samme tallene høyt oppe på listen over tilssynssaker. Legene har universitetsutdannelse og jeg betviler sterkt at man på grunnlag av nevnte tall fra helsetilsynet vil finne legestanden uskikket til å utøve sitt yrke.



Det er meget trist og uprofesjonelt å se at andre yrkesgrupper i helsevesenet bruker en tragisk hendelse som Ali saken til inntekt for egen agenda og jeg håper at Johannes Strands utspill ikke er representativt for sykepleierforbundets syn i denne saken. 



”Men det gjenstår å heve kompetansen med flere sykepleiere, og ny utdanning for ambulansepersonellet” Dette er en påstand uten faglig fundament, men en antagelse som for meg framstår som profesjonskamp. Når det gjelder yrkesgruppers kompetanse i prehospitale tjenester har denne utdanningen vært i søkelyset lenge og har vært under stor utvikling de senere år. Ambulansetjenesten tilbyr i dag et godt medisinsk tilbud og man har gått fra å være en ren transporttjeneste til å bli sykehusets forlengede arm. Det som er spesielt for ambulansetjenesten og prehospitaltjenesten generelt er graden av operative fagdisipliner opp i mot det medisinskfaglige. Skademekanikk, utrykningskjøring, operativ skadestedsledelse, samband, egensikkerhet, vold, samarbeid med politi, tverrfaglig redning og psykiatri er fagaspekter som må sikres i en utdanning for grupper som skal være en del av dette arbeidet. Dette har man i stor grad fått til i dagens system med en 4-årig grunnutdannelse fram til fagbrev og en 2-årig Paramedic utdanning på høgskolenivå for erfarent prehospitalt personell. Paramedicutdanningen er en utdanningsmodell som er formet med tanker fra ledende personer i det prehospitale fagmiljøet i Norge og er under stadig utvikling. Dette er etter mitt syn et godt faglig fundament for å tilby et godt medisinsk tilbud. Stå da heller sammen og støtt opp under den faglige utviklingen som skjer i prehospitaletjenesten.



Mvh

Rune Millerjord

Ambulansearbeider, Paramedic student - Trondheim

E-post: rune.millerjord@gmail.com



Tall brukt i innlegget:
Helsetilsynet http://www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____6972.aspx

AMBULANSETJENESTEN I HELSE MIDT-NORGE

KFO`s nestleder Erik Kollerud skriver i et brev til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF at KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen.


KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver nestleder i KFO Erik Kollerud i et brev til styret i Helse Midt-Norge RHF. KFO er av den formenining at når konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, så vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.

ambulanse.no gjengir brevet fra KFO i sin helhet nedenfor.

Oslo, 28. august 2007


Til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF

Kopi: Statsråd Sylvia Brustad

Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge

KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. KFO som arbeidstakerorganisasjon organiserer en stor del av landets ambulansepersonell. Vi mener at det er de ansattes kompetansenivå som i hovedsak avgjør hvilken kvalitet man får på prehospitale tjenester. Innenfor ambulansetjenesten er det i dag mangel på autorisert ambulansepersonell.

Når nå konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.

Styret i Helse Midt-Norge har ”sørge for”-ansvaret, for at det tilbys lik kvalitet på tjenesten til befolkningen i regionen uavhengig av hvor befolkningen i regionen bor. Innbyggere i små kommuner har krav på en forsvarlig førstelinjetjeneste og akutt hjelp på linje med innbyggerne i byene i regionen. Slik nå denne prosessen utvikler seg, risikerer man at det ikke vil være nok kvalifisert personell til å sikre et forsvarlig ambulansetilbud i store deler av regionen.

Den prehospitale delen er en svært viktig del av en helhetlig behandlingskjede og en meget sentral del av et sykehus’ kjernevirksomhet. Konkurranseutsetting av lønns- og arbeidsvilkår av helsepersonell i slik tjeneste hører ikke hjemme i en offentlig virksomhet.

KFO mener at lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, ikke minst fordi det er med på å undertøtte muligheten for å gi likeverdige tjenester til befolkningen.

KFO ber derfor styremedlemmene i Helse Midt-Norge om å følge opp saken på førstkommende styremøte. KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og i tråd med det ansvar helseforetaket har i Lov om Spesialisthelsetjenester bidrar til at hele befolkningen i regionen sikres en kvalitativt forsvarlig og likeverdig akuttberedskap.

Med vennlig hilsen

KFO Erik Kollerud (sign)
2. nestleder