RAPPORTEN ER KOMMET, HVA NÅ?

- Friskmelder ambulansetjenesten, - Ambulansefolk må lære seg folkeskikk, - Alisaken var et unntak, - Bryr seg lite om de ansattes hodninger. Det er noen av overskriftene i mediene etter at MUUSMANN Research & Consulting la fram sin rappport på oppdrag fra Ullevål Universitetssykehus etter "Sofienbergsaken". Men hva skjer i tiden fremover? Er dette et anliggende kun for Ullevål, eller vil det som har fremkommet i rapporten få nasjonale konsekvenser? Spørsmålene er mange og svarene likeså.

Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål Universitetssykehus sier i en pressemelding at Ali Farah ble behandlet på en helt uakseptabel måte av sykehusets ambulansepersonell. MUUSMANN har avdekket at oppførselen i denne saken som er et absolutt unntak. Strand sier at man er glad for at MUUSMANN fastslår at de ansatte ved Ullevål universitetssykehus gir pasientene en trygg og likverdig behandling, men at man tar den kritikken som er svært alvorlig.

Når man leser rapporten skjønner man fort at flere av konklusjonene ikke bare vil få følger for arbeidet ved Prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus, men også nasjonalt. Det mest nærliggende vil være å se på utdanningsløpet for Ambulansearbeidere og Paramedic. I forhold til utdanning sier MUUSMANN følgende: "De nåværende utdanningsforløp for ambulansemedarbeidere og paramedics bør gjennomgås for å få økt relativt vekt på de sosiale og organisasjonskulturelle fag, men samtidig også med henblikk på å sikre at det på tvers av de forskjellige utdanningsforløp (grunnutdanning, lærlingtid, praksisforløp, høyskoleutdanning) er en systematikk og en gjennomgående linje omkring kompetanseoppbygging orientert mot de sosialfaglige og organisasjonskulturelle aspekter", sitat slutt. Dette innebærer at partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må sette seg ned samme for å evaluere dagens utdanninger.

MUUSMANN peker videre på at det ikke er utarbeidet retningslinjer eller standarder for "god adferd" og "gode verdier". Det forefinnes videre ikke et etisk regelverk. Er dette en utfordring for andre tjenester?

Videre pekes det på at man rekrutterer ledere "innenfra", noe som kan bidra til mindre nytenkning. MUUSMANN er av den oppfatning at intern rekruttering til lederstillinger gjør det vanskelig å bli forstått eller respektert i det miljøet man arbeider i. Det er grunn til å stille seg spørsmål om forholdene legges til rette for at eksterne søkere kan konkurrere på like vilkår med interne når man skal ansette ledere? Hva skal legges vekt på når man ansetter ledere?

Positivt er det at MUUSMANN i sin rapport både mener at det er behov for økt antall fagdager, og ikke minst at ledere skal få tid til å være ledere. Det pekes på at seksjonsledere i alt for stor grad er bundet opp i daglig drift og ikke nødvendig tid til ledelse.

Videre ser MUUSMANN behov for bl.a. obligatorisk anvendelse av veiledningsgrupper sammensatt på tvers av seksjoner og avdelinger. Her nevnes f.eks. at medarbeidere tilbys veiledningsgruppe etter ett års tjeneste, og at veiledningsgrupper for den enkelte medarbeider gjentas jevnlig som tiltak for å ivareta og beholde personell, styrke samhandling. Dette sees på som et tiltak for å identifisere og forebygge holdningsslitasje.

Når man leser rapporten er det mange positive innspill for å bedre hverdagen i de prehospitale tjenester, noe som var på tide. Det som er beklagelig er at det måtte en tilsynssak til før fokus på ambulansetjenestens tøffe hverdag kom på dagsorden.

Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å lese MUUSMANN-rapporten med bilag i sin helhet. Her er det etter min mening mye interessant å lese for noen og enhver


Arne-Erik Bakke
redaktør ambulanse.no

Link: Rapport