Pressemelding fra KFO 9/11-2007
Faglig Råd for helse- og sosialfag vedtok på møte den 31. oktober at første nivå i etter- og videreutdanningen bør ligge på fagskole. Vedtaket ble fattet mot KFOs representant sin stemme. Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS, HSH og Spekter dannet flertall for vedtaket om å legge videreutdanningen på fagskole.- KFO beklager sterkt at Faglig Råd går inn for å legge den ambulansefaglige videreutdanningen på fagskole. En slik løsning vi vil være et tilbakeskritt for ambulansefaget, og kan slå uheldig ut for kvaliteten i tjenesten. Likevel tar vi til etterretning at vi i dette forumet representerer et mindretall, sier KFOs 2. nestleder Erik Kollerud.
KFO jobber aktivt for at paramedicutdanningen på høgskole må bestå.
Høgskoleutdanning sikrer at det faglige nivået i videreutdanningen ivaretas. Dette er viktig både med tanke på gjeldende og fremtidige krav til tjenesten og økte forventninger blant pasienter og pårørende.
Ambulansefaget har utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å være en av spesialisthelsetjenestens uttrykkende behandlingsenhet ved ulykker og akutt sykdom. Vi erfarer at ambulansearbeidere i økende grad utfører tilsvarende arbeidsoppgaver utenfor sykehuset som krever en bachelorgrad eller mer for å gjennomføres internt på sykehuset. Det er svært viktig at utdanningen imøtekommer slike krav. Videreutdanning på fagskole vil være et tilbakeskritt som ikke imøtekommer nye krav til kompetanse i ambulansetjenesten, sier leder av ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY) Irene Skaget.
-Kvalitet innenfor fagområdet krever i dag et nært samarbeid mellom høgskole, spesialisthelsetjenste og fagmiljøer innenfor prehospital akuttmedisin. En felles grunnplattform og begrepsforståelse er forutsetninger for at samhandlingen mellom yrkesgruppene skal bli optimal og at pasientbehandlingen skal bli best mulig. Dette sikres best gjennom høgskoleutdanning, fremholder AMPYs leder.
-Alternativet med videreutdanning både på fagskole og høgskole, slik Fagforbundet offisielt går inn for, ble etter hva KFO oppfattet, ikke drøftet i møtet i Faglig Råd. Dette synes KFO er underlig. Alternativet nevnes heller ikke i vedtaket. KFO mener at en slik løsning vil væreuheldig for ambulansefaget. Slik utdanningstrukturen er innrettet, frykter vi at et dobbelt videreutdanningsløp vil føre til at ambulansearbeiderenes videreutdanning begrenses til fagskole mens paramedicutdanningen på høgskole kun blir åpen for sykepleiere og andre yrkesgrupper med helsefaglig grunnutdanning innenfor høgskolesystemet, sier Skaget.
Vedtak fattet i Faglig Råd: (link)
Faglig Råd for helse- og sosialfag har i møte den 31. 10. 2007 drøftet etter-og videreutdanning for ambulansefaget. Med utgangspunkt i dagens plassering av ambulansearbeiderfaget i utdanningstrukturen, er rådet av den oppfatning at første nivå i etter-og videreutdanningen bør ligge på fagskolenivå. Dette vil etter rådets vurdering også bidra til styrking av et totalt fagskoletilbud innenfor helse-og sosialfagene. Rådets representant i SHdir sitt dialogmøte den 2. nov. 2007 har mandat til hevde rådets overstående syn.
Vedtaket ble fattet mot KFOs representant, Kristin Vik sin stemme.
Kristin Vik
samfunnspolitisk rådgiver KFO
Tlf.dir: 21 01 36 40
Mobil: 97 53 21 14
Faks: 21 01 37 88
E-post: kristin.vik@kfo.no
KFO - for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting.
www.kfo.no
søndag 11. november 2007
mandag 1. oktober 2007
RAPPORTEN ER KOMMET, HVA NÅ?
- Friskmelder ambulansetjenesten, - Ambulansefolk må lære seg folkeskikk, - Alisaken var et unntak, - Bryr seg lite om de ansattes hodninger. Det er noen av overskriftene i mediene etter at MUUSMANN Research & Consulting la fram sin rappport på oppdrag fra Ullevål Universitetssykehus etter "Sofienbergsaken". Men hva skjer i tiden fremover? Er dette et anliggende kun for Ullevål, eller vil det som har fremkommet i rapporten få nasjonale konsekvenser? Spørsmålene er mange og svarene likeså.
Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål Universitetssykehus sier i en pressemelding at Ali Farah ble behandlet på en helt uakseptabel måte av sykehusets ambulansepersonell. MUUSMANN har avdekket at oppførselen i denne saken som er et absolutt unntak. Strand sier at man er glad for at MUUSMANN fastslår at de ansatte ved Ullevål universitetssykehus gir pasientene en trygg og likverdig behandling, men at man tar den kritikken som er svært alvorlig.
Når man leser rapporten skjønner man fort at flere av konklusjonene ikke bare vil få følger for arbeidet ved Prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus, men også nasjonalt. Det mest nærliggende vil være å se på utdanningsløpet for Ambulansearbeidere og Paramedic. I forhold til utdanning sier MUUSMANN følgende: "De nåværende utdanningsforløp for ambulansemedarbeidere og paramedics bør gjennomgås for å få økt relativt vekt på de sosiale og organisasjonskulturelle fag, men samtidig også med henblikk på å sikre at det på tvers av de forskjellige utdanningsforløp (grunnutdanning, lærlingtid, praksisforløp, høyskoleutdanning) er en systematikk og en gjennomgående linje omkring kompetanseoppbygging orientert mot de sosialfaglige og organisasjonskulturelle aspekter", sitat slutt. Dette innebærer at partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må sette seg ned samme for å evaluere dagens utdanninger.
MUUSMANN peker videre på at det ikke er utarbeidet retningslinjer eller standarder for "god adferd" og "gode verdier". Det forefinnes videre ikke et etisk regelverk. Er dette en utfordring for andre tjenester?
Videre pekes det på at man rekrutterer ledere "innenfra", noe som kan bidra til mindre nytenkning. MUUSMANN er av den oppfatning at intern rekruttering til lederstillinger gjør det vanskelig å bli forstått eller respektert i det miljøet man arbeider i. Det er grunn til å stille seg spørsmål om forholdene legges til rette for at eksterne søkere kan konkurrere på like vilkår med interne når man skal ansette ledere? Hva skal legges vekt på når man ansetter ledere?
Positivt er det at MUUSMANN i sin rapport både mener at det er behov for økt antall fagdager, og ikke minst at ledere skal få tid til å være ledere. Det pekes på at seksjonsledere i alt for stor grad er bundet opp i daglig drift og ikke nødvendig tid til ledelse.
Videre ser MUUSMANN behov for bl.a. obligatorisk anvendelse av veiledningsgrupper sammensatt på tvers av seksjoner og avdelinger. Her nevnes f.eks. at medarbeidere tilbys veiledningsgruppe etter ett års tjeneste, og at veiledningsgrupper for den enkelte medarbeider gjentas jevnlig som tiltak for å ivareta og beholde personell, styrke samhandling. Dette sees på som et tiltak for å identifisere og forebygge holdningsslitasje.
Når man leser rapporten er det mange positive innspill for å bedre hverdagen i de prehospitale tjenester, noe som var på tide. Det som er beklagelig er at det måtte en tilsynssak til før fokus på ambulansetjenestens tøffe hverdag kom på dagsorden.
Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å lese MUUSMANN-rapporten med bilag i sin helhet. Her er det etter min mening mye interessant å lese for noen og enhver
Arne-Erik Bakke
redaktør ambulanse.no
Link: Rapport
Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål Universitetssykehus sier i en pressemelding at Ali Farah ble behandlet på en helt uakseptabel måte av sykehusets ambulansepersonell. MUUSMANN har avdekket at oppførselen i denne saken som er et absolutt unntak. Strand sier at man er glad for at MUUSMANN fastslår at de ansatte ved Ullevål universitetssykehus gir pasientene en trygg og likverdig behandling, men at man tar den kritikken som er svært alvorlig.
Når man leser rapporten skjønner man fort at flere av konklusjonene ikke bare vil få følger for arbeidet ved Prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus, men også nasjonalt. Det mest nærliggende vil være å se på utdanningsløpet for Ambulansearbeidere og Paramedic. I forhold til utdanning sier MUUSMANN følgende: "De nåværende utdanningsforløp for ambulansemedarbeidere og paramedics bør gjennomgås for å få økt relativt vekt på de sosiale og organisasjonskulturelle fag, men samtidig også med henblikk på å sikre at det på tvers av de forskjellige utdanningsforløp (grunnutdanning, lærlingtid, praksisforløp, høyskoleutdanning) er en systematikk og en gjennomgående linje omkring kompetanseoppbygging orientert mot de sosialfaglige og organisasjonskulturelle aspekter", sitat slutt. Dette innebærer at partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må sette seg ned samme for å evaluere dagens utdanninger.
MUUSMANN peker videre på at det ikke er utarbeidet retningslinjer eller standarder for "god adferd" og "gode verdier". Det forefinnes videre ikke et etisk regelverk. Er dette en utfordring for andre tjenester?
Videre pekes det på at man rekrutterer ledere "innenfra", noe som kan bidra til mindre nytenkning. MUUSMANN er av den oppfatning at intern rekruttering til lederstillinger gjør det vanskelig å bli forstått eller respektert i det miljøet man arbeider i. Det er grunn til å stille seg spørsmål om forholdene legges til rette for at eksterne søkere kan konkurrere på like vilkår med interne når man skal ansette ledere? Hva skal legges vekt på når man ansetter ledere?
Positivt er det at MUUSMANN i sin rapport både mener at det er behov for økt antall fagdager, og ikke minst at ledere skal få tid til å være ledere. Det pekes på at seksjonsledere i alt for stor grad er bundet opp i daglig drift og ikke nødvendig tid til ledelse.
Videre ser MUUSMANN behov for bl.a. obligatorisk anvendelse av veiledningsgrupper sammensatt på tvers av seksjoner og avdelinger. Her nevnes f.eks. at medarbeidere tilbys veiledningsgruppe etter ett års tjeneste, og at veiledningsgrupper for den enkelte medarbeider gjentas jevnlig som tiltak for å ivareta og beholde personell, styrke samhandling. Dette sees på som et tiltak for å identifisere og forebygge holdningsslitasje.
Når man leser rapporten er det mange positive innspill for å bedre hverdagen i de prehospitale tjenester, noe som var på tide. Det som er beklagelig er at det måtte en tilsynssak til før fokus på ambulansetjenestens tøffe hverdag kom på dagsorden.
Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å lese MUUSMANN-rapporten med bilag i sin helhet. Her er det etter min mening mye interessant å lese for noen og enhver
Arne-Erik Bakke
redaktør ambulanse.no
Link: Rapport
fredag 21. september 2007
TILSYNSSAKER OG MEDIEDEBATT
Etter flere ukers medietrykk mot ambulansetjenesten, samt etter å ha lest Johannes Strands innlegg i sykepleien synes jeg det er på sin plass å heise et ”fornuftens flagg” med tanke på å bruke tilsynssaker som parameter for å måle yrkesgruppers kompetanse og bruke tragiske hendelser for egen lønnskamp.
Jeg synes det er meget kritikkverdig at enkelt hendelser som tilsynssaker brukes i en debatt om yrkesgruppers faglige kompetanse. Man bør være meget forsiktig med å si noe generelt om en yrkesgruppers faglige standard på bakgrunn av slike saker, da jeg tror de fleste forstår at dette er et uttrykk for enkeltpersoners handlinger.
”Til tross for lønn i knappeste laget liker han godt å være i tjeneste for Universitetssykehuset i Nord-Norge…” At man også her prøver å sette søkelyset mot egen lønnskamp på bakgrunn av denne tragiske saken finner jeg usmakelig.
Å tro at man med en høgskoleutdanning automatisk vil slippe tilsynssaker eller andre uønskede hendelser står for meg som usannsynlig og et slikt argument er uten faglig fundament. Tar man for eksempel tall fra 2004 ser man at det da var 60 helsepersonell som mistet sin autorisasjon. Ser man på helsepersonellets profesjonstilhørighet ser man at sykepleierene er den største gruppen, samt at leger kommer som nummer to (http://www.helsetilsynet.no/). Disse sakene dreier seg om alt fra seksuell utnytting av pasienter til rusmisbruk. I en artikkel på http://www.sykepleien.no/ kan man lese at en sykepleiestudent synes at ”funksjonshemmende barn bør avlives raskest mulig” (http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=16106 ). At man på bakgrunn av dette skal kunne trekke slutninger om sykepleierenes utdanning eller egnethet I en større sammenheng er uten fornuft. Slike tall vil heller ikke etter min mening være et uttrykk for kvaliteten i sykepleierutdanningen. Legene kommer i følge de samme tallene høyt oppe på listen over tilssynssaker. Legene har universitetsutdannelse og jeg betviler sterkt at man på grunnlag av nevnte tall fra helsetilsynet vil finne legestanden uskikket til å utøve sitt yrke.
Det er meget trist og uprofesjonelt å se at andre yrkesgrupper i helsevesenet bruker en tragisk hendelse som Ali saken til inntekt for egen agenda og jeg håper at Johannes Strands utspill ikke er representativt for sykepleierforbundets syn i denne saken.
”Men det gjenstår å heve kompetansen med flere sykepleiere, og ny utdanning for ambulansepersonellet” Dette er en påstand uten faglig fundament, men en antagelse som for meg framstår som profesjonskamp. Når det gjelder yrkesgruppers kompetanse i prehospitale tjenester har denne utdanningen vært i søkelyset lenge og har vært under stor utvikling de senere år. Ambulansetjenesten tilbyr i dag et godt medisinsk tilbud og man har gått fra å være en ren transporttjeneste til å bli sykehusets forlengede arm. Det som er spesielt for ambulansetjenesten og prehospitaltjenesten generelt er graden av operative fagdisipliner opp i mot det medisinskfaglige. Skademekanikk, utrykningskjøring, operativ skadestedsledelse, samband, egensikkerhet, vold, samarbeid med politi, tverrfaglig redning og psykiatri er fagaspekter som må sikres i en utdanning for grupper som skal være en del av dette arbeidet. Dette har man i stor grad fått til i dagens system med en 4-årig grunnutdannelse fram til fagbrev og en 2-årig Paramedic utdanning på høgskolenivå for erfarent prehospitalt personell. Paramedicutdanningen er en utdanningsmodell som er formet med tanker fra ledende personer i det prehospitale fagmiljøet i Norge og er under stadig utvikling. Dette er etter mitt syn et godt faglig fundament for å tilby et godt medisinsk tilbud. Stå da heller sammen og støtt opp under den faglige utviklingen som skjer i prehospitaletjenesten.
Mvh
Rune Millerjord
Ambulansearbeider, Paramedic student - Trondheim
E-post: rune.millerjord@gmail.com
Tall brukt i innlegget: Helsetilsynet http://www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____6972.aspx
”Til tross for lønn i knappeste laget liker han godt å være i tjeneste for Universitetssykehuset i Nord-Norge…” At man også her prøver å sette søkelyset mot egen lønnskamp på bakgrunn av denne tragiske saken finner jeg usmakelig.
Å tro at man med en høgskoleutdanning automatisk vil slippe tilsynssaker eller andre uønskede hendelser står for meg som usannsynlig og et slikt argument er uten faglig fundament. Tar man for eksempel tall fra 2004 ser man at det da var 60 helsepersonell som mistet sin autorisasjon. Ser man på helsepersonellets profesjonstilhørighet ser man at sykepleierene er den største gruppen, samt at leger kommer som nummer to (http://www.helsetilsynet.no/). Disse sakene dreier seg om alt fra seksuell utnytting av pasienter til rusmisbruk. I en artikkel på http://www.sykepleien.no/ kan man lese at en sykepleiestudent synes at ”funksjonshemmende barn bør avlives raskest mulig” (http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=16106 ). At man på bakgrunn av dette skal kunne trekke slutninger om sykepleierenes utdanning eller egnethet I en større sammenheng er uten fornuft. Slike tall vil heller ikke etter min mening være et uttrykk for kvaliteten i sykepleierutdanningen. Legene kommer i følge de samme tallene høyt oppe på listen over tilssynssaker. Legene har universitetsutdannelse og jeg betviler sterkt at man på grunnlag av nevnte tall fra helsetilsynet vil finne legestanden uskikket til å utøve sitt yrke.
Det er meget trist og uprofesjonelt å se at andre yrkesgrupper i helsevesenet bruker en tragisk hendelse som Ali saken til inntekt for egen agenda og jeg håper at Johannes Strands utspill ikke er representativt for sykepleierforbundets syn i denne saken.
”Men det gjenstår å heve kompetansen med flere sykepleiere, og ny utdanning for ambulansepersonellet” Dette er en påstand uten faglig fundament, men en antagelse som for meg framstår som profesjonskamp. Når det gjelder yrkesgruppers kompetanse i prehospitale tjenester har denne utdanningen vært i søkelyset lenge og har vært under stor utvikling de senere år. Ambulansetjenesten tilbyr i dag et godt medisinsk tilbud og man har gått fra å være en ren transporttjeneste til å bli sykehusets forlengede arm. Det som er spesielt for ambulansetjenesten og prehospitaltjenesten generelt er graden av operative fagdisipliner opp i mot det medisinskfaglige. Skademekanikk, utrykningskjøring, operativ skadestedsledelse, samband, egensikkerhet, vold, samarbeid med politi, tverrfaglig redning og psykiatri er fagaspekter som må sikres i en utdanning for grupper som skal være en del av dette arbeidet. Dette har man i stor grad fått til i dagens system med en 4-årig grunnutdannelse fram til fagbrev og en 2-årig Paramedic utdanning på høgskolenivå for erfarent prehospitalt personell. Paramedicutdanningen er en utdanningsmodell som er formet med tanker fra ledende personer i det prehospitale fagmiljøet i Norge og er under stadig utvikling. Dette er etter mitt syn et godt faglig fundament for å tilby et godt medisinsk tilbud. Stå da heller sammen og støtt opp under den faglige utviklingen som skjer i prehospitaletjenesten.
Mvh
Rune Millerjord
Ambulansearbeider, Paramedic student - Trondheim
E-post: rune.millerjord@gmail.com
Tall brukt i innlegget: Helsetilsynet http://www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____6972.aspx
fredag 14. september 2007
AMBULANSETJENESTEN I HELSE MIDT-NORGE
KFO`s nestleder Erik Kollerud skriver i et brev til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF at KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen.
KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver nestleder i KFO Erik Kollerud i et brev til styret i Helse Midt-Norge RHF. KFO er av den formenining at når konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, så vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
ambulanse.no gjengir brevet fra KFO i sin helhet nedenfor.
Oslo, 28. august 2007
Til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF
Kopi: Statsråd Sylvia Brustad
Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge
KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. KFO som arbeidstakerorganisasjon organiserer en stor del av landets ambulansepersonell. Vi mener at det er de ansattes kompetansenivå som i hovedsak avgjør hvilken kvalitet man får på prehospitale tjenester. Innenfor ambulansetjenesten er det i dag mangel på autorisert ambulansepersonell.
Når nå konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
Styret i Helse Midt-Norge har ”sørge for”-ansvaret, for at det tilbys lik kvalitet på tjenesten til befolkningen i regionen uavhengig av hvor befolkningen i regionen bor. Innbyggere i små kommuner har krav på en forsvarlig førstelinjetjeneste og akutt hjelp på linje med innbyggerne i byene i regionen. Slik nå denne prosessen utvikler seg, risikerer man at det ikke vil være nok kvalifisert personell til å sikre et forsvarlig ambulansetilbud i store deler av regionen.
Den prehospitale delen er en svært viktig del av en helhetlig behandlingskjede og en meget sentral del av et sykehus’ kjernevirksomhet. Konkurranseutsetting av lønns- og arbeidsvilkår av helsepersonell i slik tjeneste hører ikke hjemme i en offentlig virksomhet.
KFO mener at lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, ikke minst fordi det er med på å undertøtte muligheten for å gi likeverdige tjenester til befolkningen.
KFO ber derfor styremedlemmene i Helse Midt-Norge om å følge opp saken på førstkommende styremøte. KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og i tråd med det ansvar helseforetaket har i Lov om Spesialisthelsetjenester bidrar til at hele befolkningen i regionen sikres en kvalitativt forsvarlig og likeverdig akuttberedskap.
Med vennlig hilsen
KFO Erik Kollerud (sign)
2. nestleder
KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver nestleder i KFO Erik Kollerud i et brev til styret i Helse Midt-Norge RHF. KFO er av den formenining at når konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, så vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
ambulanse.no gjengir brevet fra KFO i sin helhet nedenfor.
Oslo, 28. august 2007
Til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF
Kopi: Statsråd Sylvia Brustad
Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge
KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. KFO som arbeidstakerorganisasjon organiserer en stor del av landets ambulansepersonell. Vi mener at det er de ansattes kompetansenivå som i hovedsak avgjør hvilken kvalitet man får på prehospitale tjenester. Innenfor ambulansetjenesten er det i dag mangel på autorisert ambulansepersonell.
Når nå konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
Styret i Helse Midt-Norge har ”sørge for”-ansvaret, for at det tilbys lik kvalitet på tjenesten til befolkningen i regionen uavhengig av hvor befolkningen i regionen bor. Innbyggere i små kommuner har krav på en forsvarlig førstelinjetjeneste og akutt hjelp på linje med innbyggerne i byene i regionen. Slik nå denne prosessen utvikler seg, risikerer man at det ikke vil være nok kvalifisert personell til å sikre et forsvarlig ambulansetilbud i store deler av regionen.
Den prehospitale delen er en svært viktig del av en helhetlig behandlingskjede og en meget sentral del av et sykehus’ kjernevirksomhet. Konkurranseutsetting av lønns- og arbeidsvilkår av helsepersonell i slik tjeneste hører ikke hjemme i en offentlig virksomhet.
KFO mener at lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, ikke minst fordi det er med på å undertøtte muligheten for å gi likeverdige tjenester til befolkningen.
KFO ber derfor styremedlemmene i Helse Midt-Norge om å følge opp saken på førstkommende styremøte. KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og i tråd med det ansvar helseforetaket har i Lov om Spesialisthelsetjenester bidrar til at hele befolkningen i regionen sikres en kvalitativt forsvarlig og likeverdig akuttberedskap.
Med vennlig hilsen
KFO Erik Kollerud (sign)
2. nestleder
Abonner på:
Innlegg (Atom)