- Organiseringen av de prehospitale tjenestene må understøtte den funksjonsdeling som etableres innenfor det enkelte sykehusområde og i regionen som helhet. Det skriver administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst i sitt saksfremlegg som styret i det regionale helseforetaket snart skal ta stilling til. Direktøren skriver videre at endringer i fordeling av akuttfunksjoner innenfor det enkelte sykehusområde og i øvrig funksjonsdeling i sykehusområdene og i regionen nødvendiggjør en gjennomgang av de prehospitale tjenestene, både i det enkelte sykehusområde og i regionen som helhet.
- Det enkelte sykehusområde må derfor gjennomgå egne prehospitale tjenester for å sikre effektive og trygge tjenester med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som understøtter den funksjonsdeling som etableres innenfor det enkelte sykehusområde og i regionen som helhet. Helse Sør-Øst vil i tillegg gjennomføre en regional utredning av organiseringen av prehospitale tjenester i hele helseregionen, avslutter direktøren.
På Aftenpostens nettprat fredag ettermiddag fikk Bente Mikkelsen spørsmål om hva som skjer med prehospital divisjon ved sammenslåingen? Mikkelsen svarte at "Prehospitale tjenester med tilstrekkelig kapasitet og høy kompetanse er svært viktig for å skape trygge og gode helsetjenester. Vi har lagt opp til at organiseringen av disse tjenestene skal utredes etter at styret har fattet sitt vedtak nå i november og i desember. De prehospitale tjenestene må tilpasses den nye strukturen som vedtas og den nye oppgavedelingen innenfor det enkelte sykehusområde og i regionen som helhet", sitat slutt.
Hva betyr det at de prehospitale tjenestene må tilpasses den nye strukturen? Dette skal som nevnt utredes, men kan dette innebære at man splitter opp de ulike ambulansetjenestene og endrer AMK-områder? Bruker man Sykehuset Asker og Bærum som et eksempel så er dette foreslått å inngå i samme sykehusområde som Sykehuset Buskerud, Ringerike sykehus, samt en del av Blefjell sykehus. Vil det da være naturlig at ambulansetjenesten i Asker og Bærum blir lagt inn under de prehospitale tjenster ved sykehuset Buskerud og koordinert av AMK Buskerud?
Er tiden inne for å se på et prehospitalt foretak for hele eller deler av Helse Sør-Øst, eller ser man for seg at de ulike sykehusområdene skal ha ansvar for å drive sin egen ambulansetjeneste og sin egen AMK?
Går vi mot flere eller færre AMK-sentraler i regionen? I dag er det 6 AMK-sentraler i Helse Sør-Øst. Disse er av ulik størrelse både i forhold til geografi og befolkning, og ikke minst oppdragsmengde. Er det naturlig å se på koordinering av luftambulanse som en regional ressurs koordinert fra en AMK-sentral?.
Tidligere har det vært viktig at AMK skulle være lokalisert på sykehus i tilknytning til et akuttmottak. Nå gjelder ikke dette lengre. AMK Oslo og Akershus ligger i et separat bygg på sykehusområdet, og om kort tid flytter AMK Buskerud inn på taket til politimesteren i Drammen og blir samlokalisert med politiet og brannvesenet. Må AMK-sentralene være en del av helseforetakene, eller kan de være selvstendige enheter?
Det er å håpe at fagfolk og tillitsvalgte engasjerer seg og sammen kommer frem til gode løsninger både for pasientene vi er satt til yte service overfor, men det er også viktig at de ansatte blir hørt.
Hvis du har noen mening om temaet er du hjertelig velkommen til å komme med din mening her på bloggen.
Arne-Erik Bakke
Redaktør ambulanse.no
lørdag 15. november 2008
fredag 5. september 2008
LEGG KORTENE PÅ BORDET
- Helse Midt-Norge må offentliggjøre innholdet i vedtaket om ambulansekontrakter som styret gjorde 10. juli. Helseforetaket har besluttet å hemmeligholde protokollen fra møtet, noe de ikke har hjemmel for, sier 2. nestleder i Delta, Erik Kollerud. - Dette handler om tilliten til at pengene som spesialisthelsetjenesten forvalter blir brukt på lovlig måte, sier han.
Delta har sendt brev til helse Midt-Norge RHF der vi krever innsyn i saken. - Vi mener at det ikke ligger hjemmel for å hemmeligholde vedtaket som ble gjort i styret i Helse Midt RHF . RHFet har all interesse nå av å stoppe rykter og kjøre full åpenhet i denne saken, sier Kollerud.
- Det er viktig å få fram hva som er grunnlaget for styresaken og få avklart hva som skjedde. De mange klagene som ble sendt KOFA i forbindelse med kontraktsinngåelsene høsten 2007, taler også for at Helse Midt nå bør være opptatt av å legge alle kortene på bordet nå, sier Kollerud. Han sier at saken er nok et eksempel på at ambulansetjenesten ikke egner seg for konkurranseutsetting.
AMPYs talsperson i saken, Jørn Terje Iversen, sier til NRK at det er kritikkverdig at vedtaket ikke er gjort offentlig og oppfordrer Helse Midt-Norge til å legge kortene på bordet. Han mener at hemmeligholdelsen svekker tilliten til Helse Midt-Norge.
Delta vil klage saken inn til Helsedepartementet dersom det ikke gis medhold i kravet om innsyn fra RHFet.
Les Deltas brev til Helse Midt-Norge med krav om dokumentinnsyn:
http://ampy.no/fileadmin/PDFKatalog/dokinnsyn_helse_midt_spfNa.pdf
Noen som har noen synspunkter?
Delta har sendt brev til helse Midt-Norge RHF der vi krever innsyn i saken. - Vi mener at det ikke ligger hjemmel for å hemmeligholde vedtaket som ble gjort i styret i Helse Midt RHF . RHFet har all interesse nå av å stoppe rykter og kjøre full åpenhet i denne saken, sier Kollerud.
- Det er viktig å få fram hva som er grunnlaget for styresaken og få avklart hva som skjedde. De mange klagene som ble sendt KOFA i forbindelse med kontraktsinngåelsene høsten 2007, taler også for at Helse Midt nå bør være opptatt av å legge alle kortene på bordet nå, sier Kollerud. Han sier at saken er nok et eksempel på at ambulansetjenesten ikke egner seg for konkurranseutsetting.
AMPYs talsperson i saken, Jørn Terje Iversen, sier til NRK at det er kritikkverdig at vedtaket ikke er gjort offentlig og oppfordrer Helse Midt-Norge til å legge kortene på bordet. Han mener at hemmeligholdelsen svekker tilliten til Helse Midt-Norge.
Delta vil klage saken inn til Helsedepartementet dersom det ikke gis medhold i kravet om innsyn fra RHFet.
Les Deltas brev til Helse Midt-Norge med krav om dokumentinnsyn:
http://ampy.no/fileadmin/PDFKatalog/dokinnsyn_helse_midt_spfNa.pdf
Noen som har noen synspunkter?
fredag 8. august 2008
BACHELOR I AMBULANSEFAG VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD
NRK Østfold melder at Norges første høyere utdannelse i ambulansefag kan bli startet opp i Østfold. Nå søker Høgskolen i Østfold departementet om å få etablere en ny tre-årig utdannelse. - Dette skal gjøre ambulansesjåførene enda proffere i jobben, uttaler studieleder Finn Samuelsen ved Høgskolen i Østfold til NRK Østfold.
- Som alle andre steder er det økt behov for velkvalifiserte ambulansearbeidere, og de er jo nå i spissen i forhold til prehospitalt arbeid - altså det arbeid som foregår utenfor sykehuset - og det er et krav om at de jobber mer selvstendig og at de begynner behandlingen ute så raskt som mulig, sier Samuelsen.
Vil tilby bachelor-utdanning
Høgskolen i Østfold har i dag en ett-årig videreutdannelse i ambulansefag, men dette er ikke godt nok, ifølge Samuelsen. Den tre-årige bachelor-utdannelsen vil ha et mye bredere tilbud, og Høgskolen har søkt departementet om hele 9,7 millioner kroner til å starte opp prosjektet.
- Vi må blant annet ha endel utstyr, fordi det er tenkt at studentene skal tørrtrene her, og i dag finnes det masse teknisk utstyr hvor vi kan lage et teater hvor de kan trene på svært avanserte tilstander som de vil møte i ambulansen, sier Samuelsen.
Les mer om denne saken på nettsidene til NRK Østfold.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6165542
Noen som har noen synspunkter?
Arne-Erik Bakke
Redaktør ambulanse.no
- Som alle andre steder er det økt behov for velkvalifiserte ambulansearbeidere, og de er jo nå i spissen i forhold til prehospitalt arbeid - altså det arbeid som foregår utenfor sykehuset - og det er et krav om at de jobber mer selvstendig og at de begynner behandlingen ute så raskt som mulig, sier Samuelsen.
Vil tilby bachelor-utdanning
Høgskolen i Østfold har i dag en ett-årig videreutdannelse i ambulansefag, men dette er ikke godt nok, ifølge Samuelsen. Den tre-årige bachelor-utdannelsen vil ha et mye bredere tilbud, og Høgskolen har søkt departementet om hele 9,7 millioner kroner til å starte opp prosjektet.
- Vi må blant annet ha endel utstyr, fordi det er tenkt at studentene skal tørrtrene her, og i dag finnes det masse teknisk utstyr hvor vi kan lage et teater hvor de kan trene på svært avanserte tilstander som de vil møte i ambulansen, sier Samuelsen.
Les mer om denne saken på nettsidene til NRK Østfold.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6165542
Noen som har noen synspunkter?
Arne-Erik Bakke
Redaktør ambulanse.no
lørdag 10. mai 2008
AMPY ER POSITIVE TIL FELLES NØDNUMMER OG FELLES NØDSENTRALER
Det er med stor glede AMPY ser at regjeringen går inn for felles nødnummer og felles nødsentraler. Dette er helt i tråd med AMPYs høringssvar fra 2004, sier AMPYs leder Irene Skaget i en kommentar til regjeringens ønske om å innføre felles nødnummer og felles nødmeldesentraler.
AMPY mener at en forenkling av nødmeldetjenesten er til det beste for publikum og nødetatene. Blant annet vil dette sikre befolkningen en enhetlig og lik behandling, uansett hvor man finner seg.
Innringer kommer til en sentral hvor operatøren ved medisinske nødmeldinger, vil gi veiledning etter Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Ved behov for trippelvarsling, vil de andre etatene bli varslet samtidig, og verdifull tid vil være spart.
AMPY har imidlertid klare forutsetninger for aksept av innføring av felles nødnummer/sentraler:
Det må settes strenge krav til faglig kompetanse hos operatørene. Faglighetsprinsippet må være ivaretatt og sikre at både politi, ambulanse og brann har sin forankring innen sine respektive faglige etater/grener.
Det skal være offentlig drift av sentralene
Digitalt nødsamband må være på plass før endringen er realistisk.
Trondheim 9. mai 2008
Irene Skaget
Leder AMPY
Noen som har noen synspunkter?
AMPY mener at en forenkling av nødmeldetjenesten er til det beste for publikum og nødetatene. Blant annet vil dette sikre befolkningen en enhetlig og lik behandling, uansett hvor man finner seg.
Innringer kommer til en sentral hvor operatøren ved medisinske nødmeldinger, vil gi veiledning etter Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Ved behov for trippelvarsling, vil de andre etatene bli varslet samtidig, og verdifull tid vil være spart.
AMPY har imidlertid klare forutsetninger for aksept av innføring av felles nødnummer/sentraler:
Det må settes strenge krav til faglig kompetanse hos operatørene. Faglighetsprinsippet må være ivaretatt og sikre at både politi, ambulanse og brann har sin forankring innen sine respektive faglige etater/grener.
Det skal være offentlig drift av sentralene
Digitalt nødsamband må være på plass før endringen er realistisk.
Trondheim 9. mai 2008
Irene Skaget
Leder AMPY
Noen som har noen synspunkter?
onsdag 16. april 2008
HVILKET PERSONVERN HAR ANSATTE I AMBULANSE-/NØDMELDETJENESTEN?
TV2 Nyhetene meldte i sine nyhetssendinger den 9. april at Helsetilsynet hemmeligholdt lydopptakene fra AMK sentralen i Ali-saken. Imidlertid hadde TV2 Nyhetene likevel fått tilgang til lydloggene og gjort disse tilgjengelig for offentligheten. Nå stiller mange seg spørsmålet om hvilket personvern har de ansatte i ambulanse- og nødmeldetjenesten?
- En er på ville veier når man publiserer ikke offentlige lydlogger. Har vi ikke tillit til offentlige tilsynsmyndigheter?, spør Arne-Erik Bakke, redaktør ambulanse.no
ambulanse.no har mottatt en rekke henvendelser fra ansatte i ulike prehospitale tjenester, og spørsmålene mange stiller seg er: Hvordan kan det være mulig at lydlogger som ikke er offentlige blir offentliggjort?, hva hjemler utlevering av lydlogg?, hvem kan få utlevert lydlogg?, hvilke krav settes til mottaker av lydlogg i forhold til publisering, osv.
Hvem har mottatt lydloggene fra AMK sentralen? ambulanse.no er kjent med at lydloggene er utlevert til Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn, Spesialenheten for politisaker, bl.a. Det er også mulig at loggene er gjort tilgjengelig for Helse- og sosialombudet i Oslo, samt Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvem som har gjort lydloggene tilgjengelig for TV2. Bør dette få konsekvenser for den som har overlevert lydloggene til TV2?, og hvilket ansvar har TV2?
Kan resultatet av TV2s publisering av lydloggene bli at mindre informasjon i fremtiden vil bli utvekslet mellom ambulanse og AMK over radiosamband og telefoni da ansatte ikke ønsker å bli eksponert direkte i media? Det er også grunn til å stille spørsmål om det i fremtiden vil bli vanskelig å rekruttere egnede fagfolk til de prehospitale tjenester når en risikerer at alt en sier og gjør kan bli lagt direkte ut i media.
Har vi ikke tillit til at Statens helsetilsyn som tilsynsmyndighet eller Spesialenheten for politisaker som etterforskningsorgang? Vårt samfunn er helt avhengig av at vi har tillit til tilsynsmyndighetene. Det kan ikke være slik at ikke offentlig materiale blir publisert uten at dette får konsekvenser.
Noen som har noen synspunkter?
Arne-Erik Bakke
Redaktør / webmaster ambulanse.no
- En er på ville veier når man publiserer ikke offentlige lydlogger. Har vi ikke tillit til offentlige tilsynsmyndigheter?, spør Arne-Erik Bakke, redaktør ambulanse.no
ambulanse.no har mottatt en rekke henvendelser fra ansatte i ulike prehospitale tjenester, og spørsmålene mange stiller seg er: Hvordan kan det være mulig at lydlogger som ikke er offentlige blir offentliggjort?, hva hjemler utlevering av lydlogg?, hvem kan få utlevert lydlogg?, hvilke krav settes til mottaker av lydlogg i forhold til publisering, osv.
Hvem har mottatt lydloggene fra AMK sentralen? ambulanse.no er kjent med at lydloggene er utlevert til Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn, Spesialenheten for politisaker, bl.a. Det er også mulig at loggene er gjort tilgjengelig for Helse- og sosialombudet i Oslo, samt Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvem som har gjort lydloggene tilgjengelig for TV2. Bør dette få konsekvenser for den som har overlevert lydloggene til TV2?, og hvilket ansvar har TV2?
Kan resultatet av TV2s publisering av lydloggene bli at mindre informasjon i fremtiden vil bli utvekslet mellom ambulanse og AMK over radiosamband og telefoni da ansatte ikke ønsker å bli eksponert direkte i media? Det er også grunn til å stille spørsmål om det i fremtiden vil bli vanskelig å rekruttere egnede fagfolk til de prehospitale tjenester når en risikerer at alt en sier og gjør kan bli lagt direkte ut i media.
Har vi ikke tillit til at Statens helsetilsyn som tilsynsmyndighet eller Spesialenheten for politisaker som etterforskningsorgang? Vårt samfunn er helt avhengig av at vi har tillit til tilsynsmyndighetene. Det kan ikke være slik at ikke offentlig materiale blir publisert uten at dette får konsekvenser.
Noen som har noen synspunkter?
Arne-Erik Bakke
Redaktør / webmaster ambulanse.no
søndag 11. november 2007
KFO ENESTE PART SOM VIL HA AMBULANSEFAGLIG VIDEREUTDANNING PÅ HØGSKOLE
Pressemelding fra KFO 9/11-2007
Faglig Råd for helse- og sosialfag vedtok på møte den 31. oktober at første nivå i etter- og videreutdanningen bør ligge på fagskole. Vedtaket ble fattet mot KFOs representant sin stemme. Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS, HSH og Spekter dannet flertall for vedtaket om å legge videreutdanningen på fagskole.- KFO beklager sterkt at Faglig Råd går inn for å legge den ambulansefaglige videreutdanningen på fagskole. En slik løsning vi vil være et tilbakeskritt for ambulansefaget, og kan slå uheldig ut for kvaliteten i tjenesten. Likevel tar vi til etterretning at vi i dette forumet representerer et mindretall, sier KFOs 2. nestleder Erik Kollerud.
KFO jobber aktivt for at paramedicutdanningen på høgskole må bestå.
Høgskoleutdanning sikrer at det faglige nivået i videreutdanningen ivaretas. Dette er viktig både med tanke på gjeldende og fremtidige krav til tjenesten og økte forventninger blant pasienter og pårørende.
Ambulansefaget har utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å være en av spesialisthelsetjenestens uttrykkende behandlingsenhet ved ulykker og akutt sykdom. Vi erfarer at ambulansearbeidere i økende grad utfører tilsvarende arbeidsoppgaver utenfor sykehuset som krever en bachelorgrad eller mer for å gjennomføres internt på sykehuset. Det er svært viktig at utdanningen imøtekommer slike krav. Videreutdanning på fagskole vil være et tilbakeskritt som ikke imøtekommer nye krav til kompetanse i ambulansetjenesten, sier leder av ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY) Irene Skaget.
-Kvalitet innenfor fagområdet krever i dag et nært samarbeid mellom høgskole, spesialisthelsetjenste og fagmiljøer innenfor prehospital akuttmedisin. En felles grunnplattform og begrepsforståelse er forutsetninger for at samhandlingen mellom yrkesgruppene skal bli optimal og at pasientbehandlingen skal bli best mulig. Dette sikres best gjennom høgskoleutdanning, fremholder AMPYs leder.
-Alternativet med videreutdanning både på fagskole og høgskole, slik Fagforbundet offisielt går inn for, ble etter hva KFO oppfattet, ikke drøftet i møtet i Faglig Råd. Dette synes KFO er underlig. Alternativet nevnes heller ikke i vedtaket. KFO mener at en slik løsning vil væreuheldig for ambulansefaget. Slik utdanningstrukturen er innrettet, frykter vi at et dobbelt videreutdanningsløp vil føre til at ambulansearbeiderenes videreutdanning begrenses til fagskole mens paramedicutdanningen på høgskole kun blir åpen for sykepleiere og andre yrkesgrupper med helsefaglig grunnutdanning innenfor høgskolesystemet, sier Skaget.
Vedtak fattet i Faglig Råd: (link)
Faglig Råd for helse- og sosialfag har i møte den 31. 10. 2007 drøftet etter-og videreutdanning for ambulansefaget. Med utgangspunkt i dagens plassering av ambulansearbeiderfaget i utdanningstrukturen, er rådet av den oppfatning at første nivå i etter-og videreutdanningen bør ligge på fagskolenivå. Dette vil etter rådets vurdering også bidra til styrking av et totalt fagskoletilbud innenfor helse-og sosialfagene. Rådets representant i SHdir sitt dialogmøte den 2. nov. 2007 har mandat til hevde rådets overstående syn.
Vedtaket ble fattet mot KFOs representant, Kristin Vik sin stemme.
Kristin Vik
samfunnspolitisk rådgiver KFO
Tlf.dir: 21 01 36 40
Mobil: 97 53 21 14
Faks: 21 01 37 88
E-post: kristin.vik@kfo.no
KFO - for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting.
www.kfo.no
Faglig Råd for helse- og sosialfag vedtok på møte den 31. oktober at første nivå i etter- og videreutdanningen bør ligge på fagskole. Vedtaket ble fattet mot KFOs representant sin stemme. Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS, HSH og Spekter dannet flertall for vedtaket om å legge videreutdanningen på fagskole.- KFO beklager sterkt at Faglig Råd går inn for å legge den ambulansefaglige videreutdanningen på fagskole. En slik løsning vi vil være et tilbakeskritt for ambulansefaget, og kan slå uheldig ut for kvaliteten i tjenesten. Likevel tar vi til etterretning at vi i dette forumet representerer et mindretall, sier KFOs 2. nestleder Erik Kollerud.
KFO jobber aktivt for at paramedicutdanningen på høgskole må bestå.
Høgskoleutdanning sikrer at det faglige nivået i videreutdanningen ivaretas. Dette er viktig både med tanke på gjeldende og fremtidige krav til tjenesten og økte forventninger blant pasienter og pårørende.
Ambulansefaget har utviklet seg fra å være en transporttjeneste for båretrengende pasienter til å være en av spesialisthelsetjenestens uttrykkende behandlingsenhet ved ulykker og akutt sykdom. Vi erfarer at ambulansearbeidere i økende grad utfører tilsvarende arbeidsoppgaver utenfor sykehuset som krever en bachelorgrad eller mer for å gjennomføres internt på sykehuset. Det er svært viktig at utdanningen imøtekommer slike krav. Videreutdanning på fagskole vil være et tilbakeskritt som ikke imøtekommer nye krav til kompetanse i ambulansetjenesten, sier leder av ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY) Irene Skaget.
-Kvalitet innenfor fagområdet krever i dag et nært samarbeid mellom høgskole, spesialisthelsetjenste og fagmiljøer innenfor prehospital akuttmedisin. En felles grunnplattform og begrepsforståelse er forutsetninger for at samhandlingen mellom yrkesgruppene skal bli optimal og at pasientbehandlingen skal bli best mulig. Dette sikres best gjennom høgskoleutdanning, fremholder AMPYs leder.
-Alternativet med videreutdanning både på fagskole og høgskole, slik Fagforbundet offisielt går inn for, ble etter hva KFO oppfattet, ikke drøftet i møtet i Faglig Råd. Dette synes KFO er underlig. Alternativet nevnes heller ikke i vedtaket. KFO mener at en slik løsning vil væreuheldig for ambulansefaget. Slik utdanningstrukturen er innrettet, frykter vi at et dobbelt videreutdanningsløp vil føre til at ambulansearbeiderenes videreutdanning begrenses til fagskole mens paramedicutdanningen på høgskole kun blir åpen for sykepleiere og andre yrkesgrupper med helsefaglig grunnutdanning innenfor høgskolesystemet, sier Skaget.
Vedtak fattet i Faglig Råd: (link)
Faglig Råd for helse- og sosialfag har i møte den 31. 10. 2007 drøftet etter-og videreutdanning for ambulansefaget. Med utgangspunkt i dagens plassering av ambulansearbeiderfaget i utdanningstrukturen, er rådet av den oppfatning at første nivå i etter-og videreutdanningen bør ligge på fagskolenivå. Dette vil etter rådets vurdering også bidra til styrking av et totalt fagskoletilbud innenfor helse-og sosialfagene. Rådets representant i SHdir sitt dialogmøte den 2. nov. 2007 har mandat til hevde rådets overstående syn.
Vedtaket ble fattet mot KFOs representant, Kristin Vik sin stemme.
Kristin Vik
samfunnspolitisk rådgiver KFO
Tlf.dir: 21 01 36 40
Mobil: 97 53 21 14
Faks: 21 01 37 88
E-post: kristin.vik@kfo.no
KFO - for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting.
www.kfo.no
mandag 1. oktober 2007
RAPPORTEN ER KOMMET, HVA NÅ?
- Friskmelder ambulansetjenesten, - Ambulansefolk må lære seg folkeskikk, - Alisaken var et unntak, - Bryr seg lite om de ansattes hodninger. Det er noen av overskriftene i mediene etter at MUUSMANN Research & Consulting la fram sin rappport på oppdrag fra Ullevål Universitetssykehus etter "Sofienbergsaken". Men hva skjer i tiden fremover? Er dette et anliggende kun for Ullevål, eller vil det som har fremkommet i rapporten få nasjonale konsekvenser? Spørsmålene er mange og svarene likeså.
Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål Universitetssykehus sier i en pressemelding at Ali Farah ble behandlet på en helt uakseptabel måte av sykehusets ambulansepersonell. MUUSMANN har avdekket at oppførselen i denne saken som er et absolutt unntak. Strand sier at man er glad for at MUUSMANN fastslår at de ansatte ved Ullevål universitetssykehus gir pasientene en trygg og likverdig behandling, men at man tar den kritikken som er svært alvorlig.
Når man leser rapporten skjønner man fort at flere av konklusjonene ikke bare vil få følger for arbeidet ved Prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus, men også nasjonalt. Det mest nærliggende vil være å se på utdanningsløpet for Ambulansearbeidere og Paramedic. I forhold til utdanning sier MUUSMANN følgende: "De nåværende utdanningsforløp for ambulansemedarbeidere og paramedics bør gjennomgås for å få økt relativt vekt på de sosiale og organisasjonskulturelle fag, men samtidig også med henblikk på å sikre at det på tvers av de forskjellige utdanningsforløp (grunnutdanning, lærlingtid, praksisforløp, høyskoleutdanning) er en systematikk og en gjennomgående linje omkring kompetanseoppbygging orientert mot de sosialfaglige og organisasjonskulturelle aspekter", sitat slutt. Dette innebærer at partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må sette seg ned samme for å evaluere dagens utdanninger.
MUUSMANN peker videre på at det ikke er utarbeidet retningslinjer eller standarder for "god adferd" og "gode verdier". Det forefinnes videre ikke et etisk regelverk. Er dette en utfordring for andre tjenester?
Videre pekes det på at man rekrutterer ledere "innenfra", noe som kan bidra til mindre nytenkning. MUUSMANN er av den oppfatning at intern rekruttering til lederstillinger gjør det vanskelig å bli forstått eller respektert i det miljøet man arbeider i. Det er grunn til å stille seg spørsmål om forholdene legges til rette for at eksterne søkere kan konkurrere på like vilkår med interne når man skal ansette ledere? Hva skal legges vekt på når man ansetter ledere?
Positivt er det at MUUSMANN i sin rapport både mener at det er behov for økt antall fagdager, og ikke minst at ledere skal få tid til å være ledere. Det pekes på at seksjonsledere i alt for stor grad er bundet opp i daglig drift og ikke nødvendig tid til ledelse.
Videre ser MUUSMANN behov for bl.a. obligatorisk anvendelse av veiledningsgrupper sammensatt på tvers av seksjoner og avdelinger. Her nevnes f.eks. at medarbeidere tilbys veiledningsgruppe etter ett års tjeneste, og at veiledningsgrupper for den enkelte medarbeider gjentas jevnlig som tiltak for å ivareta og beholde personell, styrke samhandling. Dette sees på som et tiltak for å identifisere og forebygge holdningsslitasje.
Når man leser rapporten er det mange positive innspill for å bedre hverdagen i de prehospitale tjenester, noe som var på tide. Det som er beklagelig er at det måtte en tilsynssak til før fokus på ambulansetjenestens tøffe hverdag kom på dagsorden.
Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å lese MUUSMANN-rapporten med bilag i sin helhet. Her er det etter min mening mye interessant å lese for noen og enhver
Arne-Erik Bakke
redaktør ambulanse.no
Link: Rapport
Administrerende direktør Tove Strand ved Ullevål Universitetssykehus sier i en pressemelding at Ali Farah ble behandlet på en helt uakseptabel måte av sykehusets ambulansepersonell. MUUSMANN har avdekket at oppførselen i denne saken som er et absolutt unntak. Strand sier at man er glad for at MUUSMANN fastslår at de ansatte ved Ullevål universitetssykehus gir pasientene en trygg og likverdig behandling, men at man tar den kritikken som er svært alvorlig.
Når man leser rapporten skjønner man fort at flere av konklusjonene ikke bare vil få følger for arbeidet ved Prehospital divisjon ved Ullevål Universitetssykehus, men også nasjonalt. Det mest nærliggende vil være å se på utdanningsløpet for Ambulansearbeidere og Paramedic. I forhold til utdanning sier MUUSMANN følgende: "De nåværende utdanningsforløp for ambulansemedarbeidere og paramedics bør gjennomgås for å få økt relativt vekt på de sosiale og organisasjonskulturelle fag, men samtidig også med henblikk på å sikre at det på tvers av de forskjellige utdanningsforløp (grunnutdanning, lærlingtid, praksisforløp, høyskoleutdanning) er en systematikk og en gjennomgående linje omkring kompetanseoppbygging orientert mot de sosialfaglige og organisasjonskulturelle aspekter", sitat slutt. Dette innebærer at partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene må sette seg ned samme for å evaluere dagens utdanninger.
MUUSMANN peker videre på at det ikke er utarbeidet retningslinjer eller standarder for "god adferd" og "gode verdier". Det forefinnes videre ikke et etisk regelverk. Er dette en utfordring for andre tjenester?
Videre pekes det på at man rekrutterer ledere "innenfra", noe som kan bidra til mindre nytenkning. MUUSMANN er av den oppfatning at intern rekruttering til lederstillinger gjør det vanskelig å bli forstått eller respektert i det miljøet man arbeider i. Det er grunn til å stille seg spørsmål om forholdene legges til rette for at eksterne søkere kan konkurrere på like vilkår med interne når man skal ansette ledere? Hva skal legges vekt på når man ansetter ledere?
Positivt er det at MUUSMANN i sin rapport både mener at det er behov for økt antall fagdager, og ikke minst at ledere skal få tid til å være ledere. Det pekes på at seksjonsledere i alt for stor grad er bundet opp i daglig drift og ikke nødvendig tid til ledelse.
Videre ser MUUSMANN behov for bl.a. obligatorisk anvendelse av veiledningsgrupper sammensatt på tvers av seksjoner og avdelinger. Her nevnes f.eks. at medarbeidere tilbys veiledningsgruppe etter ett års tjeneste, og at veiledningsgrupper for den enkelte medarbeider gjentas jevnlig som tiltak for å ivareta og beholde personell, styrke samhandling. Dette sees på som et tiltak for å identifisere og forebygge holdningsslitasje.
Når man leser rapporten er det mange positive innspill for å bedre hverdagen i de prehospitale tjenester, noe som var på tide. Det som er beklagelig er at det måtte en tilsynssak til før fokus på ambulansetjenestens tøffe hverdag kom på dagsorden.
Jeg håper at flest mulig tar seg tid til å lese MUUSMANN-rapporten med bilag i sin helhet. Her er det etter min mening mye interessant å lese for noen og enhver
Arne-Erik Bakke
redaktør ambulanse.no
Link: Rapport
fredag 21. september 2007
TILSYNSSAKER OG MEDIEDEBATT
Etter flere ukers medietrykk mot ambulansetjenesten, samt etter å ha lest Johannes Strands innlegg i sykepleien synes jeg det er på sin plass å heise et ”fornuftens flagg” med tanke på å bruke tilsynssaker som parameter for å måle yrkesgruppers kompetanse og bruke tragiske hendelser for egen lønnskamp.
Jeg synes det er meget kritikkverdig at enkelt hendelser som tilsynssaker brukes i en debatt om yrkesgruppers faglige kompetanse. Man bør være meget forsiktig med å si noe generelt om en yrkesgruppers faglige standard på bakgrunn av slike saker, da jeg tror de fleste forstår at dette er et uttrykk for enkeltpersoners handlinger.
”Til tross for lønn i knappeste laget liker han godt å være i tjeneste for Universitetssykehuset i Nord-Norge…” At man også her prøver å sette søkelyset mot egen lønnskamp på bakgrunn av denne tragiske saken finner jeg usmakelig.
Å tro at man med en høgskoleutdanning automatisk vil slippe tilsynssaker eller andre uønskede hendelser står for meg som usannsynlig og et slikt argument er uten faglig fundament. Tar man for eksempel tall fra 2004 ser man at det da var 60 helsepersonell som mistet sin autorisasjon. Ser man på helsepersonellets profesjonstilhørighet ser man at sykepleierene er den største gruppen, samt at leger kommer som nummer to (http://www.helsetilsynet.no/). Disse sakene dreier seg om alt fra seksuell utnytting av pasienter til rusmisbruk. I en artikkel på http://www.sykepleien.no/ kan man lese at en sykepleiestudent synes at ”funksjonshemmende barn bør avlives raskest mulig” (http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=16106 ). At man på bakgrunn av dette skal kunne trekke slutninger om sykepleierenes utdanning eller egnethet I en større sammenheng er uten fornuft. Slike tall vil heller ikke etter min mening være et uttrykk for kvaliteten i sykepleierutdanningen. Legene kommer i følge de samme tallene høyt oppe på listen over tilssynssaker. Legene har universitetsutdannelse og jeg betviler sterkt at man på grunnlag av nevnte tall fra helsetilsynet vil finne legestanden uskikket til å utøve sitt yrke.
Det er meget trist og uprofesjonelt å se at andre yrkesgrupper i helsevesenet bruker en tragisk hendelse som Ali saken til inntekt for egen agenda og jeg håper at Johannes Strands utspill ikke er representativt for sykepleierforbundets syn i denne saken.
”Men det gjenstår å heve kompetansen med flere sykepleiere, og ny utdanning for ambulansepersonellet” Dette er en påstand uten faglig fundament, men en antagelse som for meg framstår som profesjonskamp. Når det gjelder yrkesgruppers kompetanse i prehospitale tjenester har denne utdanningen vært i søkelyset lenge og har vært under stor utvikling de senere år. Ambulansetjenesten tilbyr i dag et godt medisinsk tilbud og man har gått fra å være en ren transporttjeneste til å bli sykehusets forlengede arm. Det som er spesielt for ambulansetjenesten og prehospitaltjenesten generelt er graden av operative fagdisipliner opp i mot det medisinskfaglige. Skademekanikk, utrykningskjøring, operativ skadestedsledelse, samband, egensikkerhet, vold, samarbeid med politi, tverrfaglig redning og psykiatri er fagaspekter som må sikres i en utdanning for grupper som skal være en del av dette arbeidet. Dette har man i stor grad fått til i dagens system med en 4-årig grunnutdannelse fram til fagbrev og en 2-årig Paramedic utdanning på høgskolenivå for erfarent prehospitalt personell. Paramedicutdanningen er en utdanningsmodell som er formet med tanker fra ledende personer i det prehospitale fagmiljøet i Norge og er under stadig utvikling. Dette er etter mitt syn et godt faglig fundament for å tilby et godt medisinsk tilbud. Stå da heller sammen og støtt opp under den faglige utviklingen som skjer i prehospitaletjenesten.
Mvh
Rune Millerjord
Ambulansearbeider, Paramedic student - Trondheim
E-post: rune.millerjord@gmail.com
Tall brukt i innlegget: Helsetilsynet http://www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____6972.aspx
”Til tross for lønn i knappeste laget liker han godt å være i tjeneste for Universitetssykehuset i Nord-Norge…” At man også her prøver å sette søkelyset mot egen lønnskamp på bakgrunn av denne tragiske saken finner jeg usmakelig.
Å tro at man med en høgskoleutdanning automatisk vil slippe tilsynssaker eller andre uønskede hendelser står for meg som usannsynlig og et slikt argument er uten faglig fundament. Tar man for eksempel tall fra 2004 ser man at det da var 60 helsepersonell som mistet sin autorisasjon. Ser man på helsepersonellets profesjonstilhørighet ser man at sykepleierene er den største gruppen, samt at leger kommer som nummer to (http://www.helsetilsynet.no/). Disse sakene dreier seg om alt fra seksuell utnytting av pasienter til rusmisbruk. I en artikkel på http://www.sykepleien.no/ kan man lese at en sykepleiestudent synes at ”funksjonshemmende barn bør avlives raskest mulig” (http://www.sykepleien.no/article.php?articleID=16106 ). At man på bakgrunn av dette skal kunne trekke slutninger om sykepleierenes utdanning eller egnethet I en større sammenheng er uten fornuft. Slike tall vil heller ikke etter min mening være et uttrykk for kvaliteten i sykepleierutdanningen. Legene kommer i følge de samme tallene høyt oppe på listen over tilssynssaker. Legene har universitetsutdannelse og jeg betviler sterkt at man på grunnlag av nevnte tall fra helsetilsynet vil finne legestanden uskikket til å utøve sitt yrke.
Det er meget trist og uprofesjonelt å se at andre yrkesgrupper i helsevesenet bruker en tragisk hendelse som Ali saken til inntekt for egen agenda og jeg håper at Johannes Strands utspill ikke er representativt for sykepleierforbundets syn i denne saken.
”Men det gjenstår å heve kompetansen med flere sykepleiere, og ny utdanning for ambulansepersonellet” Dette er en påstand uten faglig fundament, men en antagelse som for meg framstår som profesjonskamp. Når det gjelder yrkesgruppers kompetanse i prehospitale tjenester har denne utdanningen vært i søkelyset lenge og har vært under stor utvikling de senere år. Ambulansetjenesten tilbyr i dag et godt medisinsk tilbud og man har gått fra å være en ren transporttjeneste til å bli sykehusets forlengede arm. Det som er spesielt for ambulansetjenesten og prehospitaltjenesten generelt er graden av operative fagdisipliner opp i mot det medisinskfaglige. Skademekanikk, utrykningskjøring, operativ skadestedsledelse, samband, egensikkerhet, vold, samarbeid med politi, tverrfaglig redning og psykiatri er fagaspekter som må sikres i en utdanning for grupper som skal være en del av dette arbeidet. Dette har man i stor grad fått til i dagens system med en 4-årig grunnutdannelse fram til fagbrev og en 2-årig Paramedic utdanning på høgskolenivå for erfarent prehospitalt personell. Paramedicutdanningen er en utdanningsmodell som er formet med tanker fra ledende personer i det prehospitale fagmiljøet i Norge og er under stadig utvikling. Dette er etter mitt syn et godt faglig fundament for å tilby et godt medisinsk tilbud. Stå da heller sammen og støtt opp under den faglige utviklingen som skjer i prehospitaletjenesten.
Mvh
Rune Millerjord
Ambulansearbeider, Paramedic student - Trondheim
E-post: rune.millerjord@gmail.com
Tall brukt i innlegget: Helsetilsynet http://www.helsetilsynet.no/templates/ArticleWithLinks____6972.aspx
fredag 14. september 2007
AMBULANSETJENESTEN I HELSE MIDT-NORGE
KFO`s nestleder Erik Kollerud skriver i et brev til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF at KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen.
KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver nestleder i KFO Erik Kollerud i et brev til styret i Helse Midt-Norge RHF. KFO er av den formenining at når konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, så vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
ambulanse.no gjengir brevet fra KFO i sin helhet nedenfor.
Oslo, 28. august 2007
Til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF
Kopi: Statsråd Sylvia Brustad
Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge
KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. KFO som arbeidstakerorganisasjon organiserer en stor del av landets ambulansepersonell. Vi mener at det er de ansattes kompetansenivå som i hovedsak avgjør hvilken kvalitet man får på prehospitale tjenester. Innenfor ambulansetjenesten er det i dag mangel på autorisert ambulansepersonell.
Når nå konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
Styret i Helse Midt-Norge har ”sørge for”-ansvaret, for at det tilbys lik kvalitet på tjenesten til befolkningen i regionen uavhengig av hvor befolkningen i regionen bor. Innbyggere i små kommuner har krav på en forsvarlig førstelinjetjeneste og akutt hjelp på linje med innbyggerne i byene i regionen. Slik nå denne prosessen utvikler seg, risikerer man at det ikke vil være nok kvalifisert personell til å sikre et forsvarlig ambulansetilbud i store deler av regionen.
Den prehospitale delen er en svært viktig del av en helhetlig behandlingskjede og en meget sentral del av et sykehus’ kjernevirksomhet. Konkurranseutsetting av lønns- og arbeidsvilkår av helsepersonell i slik tjeneste hører ikke hjemme i en offentlig virksomhet.
KFO mener at lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, ikke minst fordi det er med på å undertøtte muligheten for å gi likeverdige tjenester til befolkningen.
KFO ber derfor styremedlemmene i Helse Midt-Norge om å følge opp saken på førstkommende styremøte. KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og i tråd med det ansvar helseforetaket har i Lov om Spesialisthelsetjenester bidrar til at hele befolkningen i regionen sikres en kvalitativt forsvarlig og likeverdig akuttberedskap.
Med vennlig hilsen
KFO Erik Kollerud (sign)
2. nestleder
KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver nestleder i KFO Erik Kollerud i et brev til styret i Helse Midt-Norge RHF. KFO er av den formenining at når konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, så vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
ambulanse.no gjengir brevet fra KFO i sin helhet nedenfor.
Oslo, 28. august 2007
Til styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF
Kopi: Statsråd Sylvia Brustad
Ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge
KFO er svært bekymret for akuttberedskapen i Helse Midt-Norge og den prosess som nå pågår som følge av konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. KFO som arbeidstakerorganisasjon organiserer en stor del av landets ambulansepersonell. Vi mener at det er de ansattes kompetansenivå som i hovedsak avgjør hvilken kvalitet man får på prehospitale tjenester. Innenfor ambulansetjenesten er det i dag mangel på autorisert ambulansepersonell.
Når nå konkurransegrunnlaget i anbudsprosessen bygger opp under at det er de ansattes lønns- og arbeidsvilkår som er gjenstand for konkurranse, vil resultatet bli kompetanseflukt fra de delene av Helse Midt-Norge der vilkårene reduseres.
Styret i Helse Midt-Norge har ”sørge for”-ansvaret, for at det tilbys lik kvalitet på tjenesten til befolkningen i regionen uavhengig av hvor befolkningen i regionen bor. Innbyggere i små kommuner har krav på en forsvarlig førstelinjetjeneste og akutt hjelp på linje med innbyggerne i byene i regionen. Slik nå denne prosessen utvikler seg, risikerer man at det ikke vil være nok kvalifisert personell til å sikre et forsvarlig ambulansetilbud i store deler av regionen.
Den prehospitale delen er en svært viktig del av en helhetlig behandlingskjede og en meget sentral del av et sykehus’ kjernevirksomhet. Konkurranseutsetting av lønns- og arbeidsvilkår av helsepersonell i slik tjeneste hører ikke hjemme i en offentlig virksomhet.
KFO mener at lik lønn for likt arbeid er en selvfølge, ikke minst fordi det er med på å undertøtte muligheten for å gi likeverdige tjenester til befolkningen.
KFO ber derfor styremedlemmene i Helse Midt-Norge om å følge opp saken på førstkommende styremøte. KFO forventer at styret gjennom sine vedtak og styringssignaler ivaretar de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, og i tråd med det ansvar helseforetaket har i Lov om Spesialisthelsetjenester bidrar til at hele befolkningen i regionen sikres en kvalitativt forsvarlig og likeverdig akuttberedskap.
Med vennlig hilsen
KFO Erik Kollerud (sign)
2. nestleder
Abonner på:
Innlegg (Atom)